Langvarig locked-in syndrom – en klinisk oversikt

Pasienter med skade i hjernestammen kan bli «innelåst i egen kropp» – være våken, men helt lammet i kroppen. Kun gjennom øyebevegelser og blinking kan de kommunisere og gi uttrykk for at de er kognitivt til stede. Et slikt klassisk locked-in syndrom forbindes tradisjonelt med et infarkt ventralt i pons. Denne kliniske oversikten, blant annet basert på registerdata fra Nasjonal tjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom, beskriver hvor heterogen pasientgruppen er, både når det gjelder skadelokalisasjon, forløp og funksjonsnivå. Pasienter som overlever akuttfasen, lever gjerne lenge og opplever fremgang. Flertallet er varig avhengig av hjelp, mens noen kan bli helt selvstendige.

Illustrasjonsfoto: Getty Images / Designe491 / Modifisert

Helle Walseth Nilsen

Sunnaas sykehus. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Fredrik Ildstad

Avdeling for hjerneslag, Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital. Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Inger Johansen

Stavern legekontor. Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Christoph Schäfer

Rehabiliteringsavdelingen, Universitetssykehus Nord-Norge. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø

Anne Hege Aamodt

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Frank Becker

Sunnaas sykehus. Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo